torsdag 10. desember 2009

Sorg



Det e desember og vi går ei høytid i møte. Ei høytid som først og fremst e forbunde med glede, latter, go mat og familie. Men det e også nettopp i ei sånn høytid, det kan bli veldig tungt..
Har man en tom plass ved middagsbordet, en person man ikke får gitt julegave te, en sengeplass i huset som brått e blitt tom, da merkes det ekstra godt i mørketida og tida kor familien samles.

Det e snart 3 mnd siden æ mista pappan min te kreft, og æ kjenne på det at jula bli veldig tøff! Allerede ved adventstid kom det snikende, bare det å heng opp julestjerna eller få opp adventsstaken va tungt. Det hadd mersom ingen mening. Koffer ska æ pynt te jul? Æ glede mæ ikke te jul en gang, kan bare hopp over jula for min del.
Har på en måte prøvd å "fortreng" det litt i hverdagen, da går livet sin vante gang med jobben, husbygging, Emma og venner. Men i jula står tida litt stilt, det e en hel ainna atmosfære, og stillheten og tomrommet vil merkes nå helt enormt..

Har vært med på møte med sorgruppa for 1 gang i dag, og det va veldig sterkt. Alt ble så veldig reelt igjen, samtidig får du og møt tankan og sorgen te andre som har mista en sønn, bror, svoger, datter eller nån nære. Det e fler enn dæ som går ei tung tid i møte, og også kanskje my tynger tid enn dæ sjøl, om du no ikke trudd det va mulig eller ikke hadd tenkt så langt før.

Veit egentlig ikke kor æ vil med det her innlegget. Men vil vel få fram at man må ta litt ekstra godt vare på dem rundt sæ i disse tider. Gi et ekstra smil, en klem..send et julekort eller vis at vi bryr oss. Og sett pris på dem vi har rundt oss og de små gledan i hverdagen.
Men at det bli ei litt mørk og tung høytid i år, ja det bli det. Og det vil det nok bli ei god stund fremover......

"Savne dæ pappa!"




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar